- Jeg gir meg aldri
- Jeg gir meg aldri. Dette skal jeg fikse, sier Ole Magnus Bakken. Gang på gang skyter han som en gud og faller sammen totalt når finaleskytingen starter.
Publisert: 20.01.2013 kl. 21:25
Endret: 06.03.2013 kl. 15:14
Del på Facebook
Sist helg var det Kisen Open. Forrige helg var det Swedish Cup. Før det var det OL. Uttak til OL. NM. World Cup. EM. Norgescup. Og før det igjen mange andre stevner. World Cup, EM og hvem vet hva. Samme gode skyting - til det slutt ender i ingenting.

Ole Magnus Bakken er en snakkis i skyttermiljøet. Både her hjemme og internasjonalt. Et fantastisk talent som fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2009 med finaleskyting på både luft, match og ligg i World Cup, sågar en World Cup-seier og tredjeplass i World Cup-finalen.

Et fenomen i toppidretten
Fortsatt er han blant verdens absolutt beste skyttere i alle tre disiplinene. Men det stopper alltid opp under finaleskytingen. Bare i januar i år har han endt sist i alle fem finaler han har skutt seg til med luftbørsa. 5x8.plass i Swedish Cup og Kisen Open. Og det etter fire 1.plasser og en 2.plass på innledende skyting. Er det mulig?

Han er nærmest et fenomen i norsk toppidrett. Det finnes knapt noe lignende. En utøver som over hodet ikke er komfortabel når det strammer seg til og mislykkes gang på gang, på tross av et enormt potensiale, skapt gjennom tusenvis av treningstimer. 

- Bedre at du spør
Derfor er det lett å kvie seg for å ta opp temaet også. Undertegnede er sikkert ikke den eneste som ikke helt vet hvordan man kan innlede en samtale med Ole Magnus Bakken om dette. Det er lettere å la det være og ikke spørre hva som skjer. Jeg løfter likevel røret og tenker at en spade er en spade. 

- Jeg er helt enig. Det er en utrolig situasjon jeg har havnet i, og jeg har ikke klart å komme meg ut av den. Det ballet seg skikkelig til etter suksessen i 2009. Da ble det vel stort forventningspress i etterkant, og det har ikke blitt bedre med årene. Men det er mye bedre at du ringer og spør, enn å spekulere i hva som er årsaken, sier Ole Magnus Bakken på telefon fra leiligheten i Oslo. Der studerer han til byggingeniør ved Høgskolen og trener daglig for å bli en enda bedre skytter. Målet er Rio 2016. Da skal han være best, også i finalene.

Du er kanskje verdens beste på innledende skyting, alle tre øvelser sett under ett. Og så faller du rett gjennom bare ordet finale nevnes. Hva er det som skjer Ole Magnus?

- Det er trolig adrenalinet som ødelegger. Akkurat nå mister jeg troen på meg selv og egne ferdigheter når adrenalinet pumpes rundt i kroppen ved innledningen av finaler. Jeg har ikke kontroll, og gjør mye rart på standplassen. Og så har det skjedd så mange ganger at det nærmest har blitt en vane å skyte dårlig.

Blitt en vane?

- Ja, jeg har opplevd det så mange ganger at jeg nærmest bare venter at det skal skje igjen. Det er utrolig vanskelig å forklare, men jeg får en prestasjonsangst i finaler, og klarer ikke å bryte denne vanen.

For det ordner seg liksom ikke selv uansett hvor mange ganger du prøver?

- Nei, og det er kanskje det dummeste jeg har trodd på. At det skulle ordne seg selv. Det gjør det ikke, og det har jeg erkjent. Lenge trodde jeg det ville gå seg til med mer erfaring, men slik er det ikke. Jeg må fikse dette selv, og da hjelper detbikke bare med tid. For øyeblikket får jeg god hjelp fra idrettspsykologer tilknyttet Olympiatoppen, og tror jeg er på vei mot noe bra.

Men året 2013 har jo startet verre enn noen gang. I fem finaler på rad har du gått rett ut......

- Det er jeg enig i, men hvis du så den siste finalen i Kisen Open, så så du at noe var på gang. Jeg mener jeg mestrer puls bedre enn før, og nå fikk jeg heller ikke adrenalin i kroppen som tidligere, da kom jeg også nærmere mitt beste i starten av finalen. Hadde jeg gått videre, tror jeg ting ville roet seg ned enda mer og jeg ville skutt normalt.

Men du kom aldri så langt, selv om det var noe bedre. Hva skjedde?

- Det er nesten ikke til å tro. Men da jeg kjente at jeg hadde brukbar kontroll, så kom faktisk tanker om at det også var feil. Adrenalinet var borte, hva gjør jeg nå? Det ble så uvant for meg at jeg mestret ikke det heller, humrer Ole Magnus i telefonrøret. Han ler av det i etterkant og skjønner godt at hans opplevelser på standplass er merkelige greier.

Det er noen andre som ler av deg også Ole Magnus. Det sies at folk småflirte i Sverige bak ryggen din når sjuere og åttere dukket opp på tavla de for tredje dag på rad i Swedish Cup. Hva synes du om det?

- Jeg merker lite av det selv, men det er selvsagt ikke godt. Jeg tror ikke så mange vil meg vondt i skyttermiljøet, og samtidig skjønner jeg at folk opplever det på sin måte. Men det er mye bedre å snakke med meg om det. Spørre meg rett ut som du gjør nå - jeg snakker gjerne om det, og kanskje kan noen lære av det også....

Er det noen gang du tenker at det ikke er vits i å skyte finaler? I Kisen i helga for eksempel, vurderte du å droppe finalen etter fire finaler på rad med fiasko?

- Det var slik tidligere. Jeg vil at skyting skal være artig, og når det bare var vondt å skyte finaler tenkte jeg at det ikke var verdt det. Men nå har jeg bestemt meg for å fikse dette, og da må jeg oppsøke flest mulig anledninger for å prøve det ut. Igjen og igjen. Jeg gir meg ikke før jeg får ting på plass og takler alt i skytingen. Jeg er brennsikker på at jeg skal klare det, uansett hvor lang tid det tar.

Det er en herlig innstilling, men det er ingen lett oppgave. Aldri vurdert å gi opp hele greia?

- Jeg gir meg aldri. Det har jeg aldri gjort før heller. På trening har jeg alltid vært flink til å bare kjøre på til ting sitter, og det er inngangen min til dette også. Og nå føler jeg altså at ting er på glid. Jeg jobber nå med et nytt tankesett før finaler som senker stressnivået i kroppen. I tillegg prøver jeg ut nye måter å skyte på i slike situasjoner.

En egen finaleteknikk?

- Ja, det kan du si. En egen teknikk som funker bedre når presset øker. Det er jo slik for alle sammen at det er mer spennende med finaler enn innledende skyting. Det blir det uansett for meg også, og da kan tilpasning av skyteteknikken for disse anledningene være en løsning. Det er ikke ukjent i skyttersporten, og jeg tror det blir riktig for meg, sier Bakken.

Så drømmen om at Ole Magnus Bakken skal bli best også i finaler, lever videre?

- Ja, så absolutt. Men det er mer enn en drøm. Jeg har som sagt skjønt at det ikke ordner seg selv, så her må det jobbes hardt. Innimellom er det jo helt vilt i siktet mitt. Det er svart og hvitt, svart og hvitt - og da er det jo ren gambling å skyte. Slik kan jeg jo bare ikke fortsette, ler Ole Magnus Bakken.

Han er usedvanlig åpen i samtalen og sier ting rett ut. Og hvorfor ikke? Han har ingenting å skjemmes over. Som en av verdens beste skyttere er han også et forbilde for mange unge skyttere her til lands. Og forbilder skal ikke gjemme seg når utfordringer dukker opp. Og den dagen alt klaffer for Ole Magnus Bakken vil det være mange som vil både puste lettet ut og juble høyt. Kanskje nettopp fordi han forteller det slik det er.

- Den dagen kommer. Jeg gir meg ikke før jeg klarer det.........




- Moland blir konge
11.07.2014 11:09
5.56 og andre småting
23.04.2014 08:25
Det måtte bare komme
11.11.2012 11:08
Hvor er nødutgangen?
08.11.2012 23:10
Debutantenes kongelag
08.08.2012 12:26
Hvorfor 28 x 349?
03.07.2012 13:14
LS på kvelden
22.11.2014 09:24
LS på kvelden
06.08.2014 20:05
LS på kvelden
05.08.2014 21:04
LS på kvelden
04.08.2014 19:26
LS på kvelden
03.08.2014 19:17
LS på kvelden
02.08.2014 18:18