- Flott, men mye feil
- Jeg liker engasjementet til Holstad Lilleng, men han byr også på en del faktafeil, sier informasjonssjef i DFS, Terje Vestvik. Han slår fast at DFS absolutt ikke er i krise.
Publisert: 07.10.2012 kl. 22:52
Endret: 08.10.2012 kl. 09:06
Del på Facebook
- Godt med engasjement om framtida til DFS, det taes i mot med takk. Vi trenger innspill om veien videre. Nå har organisasjonen jobbet fram en langtidsplan, og mye av det Lilleng skriver er med i denne planen, sier informasjonssjef i DFS, Terje Vestvik.

Er DFS i krise?

- Slett ikke i krise, det blir helt feil. Jeg føler at engasjementet i DFS er utrolig sterkt. Og den utviklingen vi har hatt det siste tiåret, gir oss følelsen at vi er sterkere enn noengang. Enormt mange rundt om i hele landet gjør en stor innsats. Men det er krevende å holde opp rekrutteringen i vår idrett, som i alle andre idretter. Det handler om rammebetingelser og tida vi lever i blant annet, men vi har kommet mye bedre ut enn mange idretter, det viser blant annet stabilt gode deltakertall på Landsskytterstevnet.

Medlemstallet er i fritt fall og DFS farer med løgn om dette, skriver Lilleng. Hva sier du til det?

- Vi har alltid vært konsekvent på hvordan vi teller aktive skyttere. En aktiv skytter er en som skyter 30 skudd i DFS-regi hvert år. Her går blant annet elgoppskyting inn i dette tallet. Det er en meget viktig samfunnsrolle vi har og det er riktig å ta med dette tallet, helt i tråd med hva Forsvarsdepartementet også mener. Det utgjør cirka halvparten av antall skyttere i DFS og har alltid vært innregnet. Totalt er tallet 140 000 skyttere, et stabilt tall de siste årene. Av disse er rundt halvparten knyttet opp mot stortviltjakta.

- I 1980 hadde vi 253 000 skyttere registrert, da ble det gjort en voldsom opprydding for å finne det relle tallet. Her fantes mye rart, men i dag er alt så riktig som det er mulig å gjøre det. Å antyde at vi lyver om disse tallene er ikke heldig. 

- Av de øvrige finnes det fortsatt en del politifolk og forsvarsfolk som bedriver skytetrening gjennom DFS, men det tallet er langt lavere enn tidligere. Så finnes det meget aktive og mindre aktive DFS-skyttere. I den gruppen som farter rundt og regelmessig skyter stevner utenfor eget skytterlag er det cirka 10 000 skyttere, men det er mange som ikke gjør det. Blant de unge for eksempel er det bare rundt 3 000 av totalt 18 000 registrerte skyttere som regelmessig skyter stevner andre steder.

Så det finnes ikke nedgang i tallene slik Lilleng påstår?

- Vi på Skytterkontoret er spesielt bekymret for en nedgang i rekrutteringen i spesielt sterke regioner. Det er ikke alltid topp og bredde henger sammen. Dette skal vi ta tak i. For vi ønsker samlag og skytterlag med både profiler og sterk bredde - det skal gå hånd i hånd. Vi ønsker at alle skal være enda mer opptatt av hva som skjer i eget lag. Det er viktig å bygge en sterk hjemmearena med mange aktiviteter på egen skytebane, da er det en hemsko at altfor mye av aktiviteten skjer rundt om på alle stevner andre steder. Vi spiller for lite hjemmekamper i DFS, sagt på en annen måte. Det er hjemme på egen bane man kan skape den sterkeste sosiale arenaen og det største samholdet og trivselen. Kanskje er dette den store utfordringen i de sterke regionene, at med mange toppskyttere som reiser mye - blir det lite lokalt arbeid igjen? Det er interessant å se nærmere på dette. Utover denne utfordringen er det ingen alvorlig nedgang på noe felt, og tvert i mot en oppgang i de eldste klassene.

Lilleng ønsker å kutte ned til fem stillinger på Skytterkontoret. Er dere for tunge i administrasjonen?

- Skytterkontoret er dimensjonert ut i fra de oppgaver DFS skal gjennomføre i samfunnet og dette er forankret i styremøter og tingvedtak. Antall ansatte på Skytterkontoret er riktig pr. i dag, og alle som jobber på kontoret er særlig dedikerte til oppgavene og gjør en utmerket jobb med til tider hardt press. Jeg mener vi er meget effektive målt mot andre sammenlignbare organisasjoner, men med flere ansatte kan vi gjøre enda mer. Egentlig er det bare fem årsverk som går med til administrasjon. Resten brukes på utvikling av organisasjonen. Vi har blant annet tre stillinger direkte knyttet til utdanning, vår aller viktigste oppgave. Vi skal jo lære det norske folk skyteferdigheter og er sterk på å utdanne instruktører og ledere.

Lilleng ønsker mer penger til nettopp utdanning og også frikjøp av trenere. Vil det skje?

- Vi utdanner mange skyteinstruktør gjennom tre ulike kurs, og disse sørger for å videreføre dette i eget lag og samlag. Totalt brukes cirka 3 millioner kroner årlig på dette. Vi utdanner også ledere for å ta vare på DFS og ikke minst sørge for velfungerende skytterlag med stor aktivitet og orden. Men vi tror ikke på å betale trenere slik vi kjenner i andre idretter. Husk at vår oppgave er ikke å skape toppskyttere, vi skal sørge for størst mulig bredde i henhold til formålsparagrafen. Å bli en toppskytter er egentlig et individuelt anliggende og utenfor det vi ønsker å bidra til. Vi gleder oss over at mange trener mye for å holde nivået høyt og skape prestasjoner vi kan oppleve på blant annet LS, men vi er likevel et rent breddeidrettsforbund. Ved å utvikle gode frivillige instruktører sørger vi for å gjøre dette mulig i bredest mulig forstand.

Bruk fem millioner på en kjempesatsing på felt skriver Lilleng. Er det mulig?

- Han vil både satse felt og 15-meter. Her pågar det lange diskusjoner over hele landet stadig. Vi har satt ned et feltutvalg som nå har avgitt rapport og saken er nå på høring. Folket har talt og på Skyttertinget neste år skal en handlingsplan vedtas. Dette er en demokratisk prosess, og det er interessant at utvalget ser ut til å konkludere med at det ikke er mer penger til felt som er løsningen. Det handler om at de feltinteresserte selv tar jobben og utvikler gode feltmiljø landet over. Gjerne på tvers av lag. Det er nedenfra det må komme. Det hjelper ikke å sprøyte inn penger uten at engasjementet er tilstede i sterk grad. Samtidig ser vi at 15-meter er en meget viktig rekrutteringsarena nå og i framtida. Hvor skal ressursene settes inn sterkest? Det er et spørsmål med mange svar.

Hva med sammenslåing av skytterlag og dermed færre skytebaner?

- Vi ønsker ikke å være en pådriver her, men lar det være de lokale initiativene som rår. Det er åpenbare fordeler med sammenslåinger, som for eksempel vedlikehold av baner, større miljø og sparte kroner. Men det er viktig å være en desentralisert organisasjoner med et skytetilbud i hver krik og krok. Det må ikke bli for langt å reise til nærmeste skytebane. Det finnes cirka 750 aktive baner i dag - og selv om det høres mye ut er vi et langt og stort land. Fotballen har lyktes med stor anleggsutbygging med kunstgress og lokale ballbinger - det skaper aktivitet. Vi må også sørge for å ha tilbud i lokalmiljøet i framtida. Sammenslåing kan likevel være riktig - i alle fall enda tettere samarbeid mellom lagene. Det er et spennende tema Lilleng tar opp her, sier Vestvik.







- Moland blir konge
11.07.2014 11:09
5.56 og andre småting
23.04.2014 08:25
Det måtte bare komme
11.11.2012 11:08
Hvor er nødutgangen?
08.11.2012 23:10
Debutantenes kongelag
08.08.2012 12:26
Hvorfor 28 x 349?
03.07.2012 13:14
LS på kvelden
22.11.2014 09:24
LS på kvelden
06.08.2014 20:05
LS på kvelden
05.08.2014 21:04
LS på kvelden
04.08.2014 19:26
LS på kvelden
03.08.2014 19:17
LS på kvelden
02.08.2014 18:18